Hva er dette? Hvor ble det av Kathrine og strikkeoppskriftene? Har det blitt begått innbrudd på Statistrikk?? Neida, det er bare meg…

Eirik-Mathias Bjørnø Rummelhoff, 20 (snart 21), fra Fredrikstad. Der bor jeg sammen med familien min; to yngre søsken, en lærermor, en rektorfar, og dyreflokken på to hunder, to katter, fisk og en papegøye. Jeg er for tiden student, men jobber også som formidler på INSPIRIA science center i Sarpsborg, og på fritiden spiller jeg innebandy på Slevik IBKs herrelag.

Summing utenfor Bikuben

I skrivende stund har jeg nettopp begynt på mitt tredje studieår på NMBU, der jeg studerer for å bli lektor i matematikk, naturfag og kjemi. NMBU er et fantastisk sted der man kan bli omtrent hva man vil! Jeg med mine brennende lidenskaper for undervisning, formidling, og realfag var og er lektorutdannelsen midt i blinken for meg, men på NMBU er det noe for alle. Med to foreldre som jobber i skolen lå det dog kanskje litt i korta at jeg skulle gå lærerveien jeg også? Brent barn lukter svidd…

Hodestups inn i det samme som resten av familien driver med.

Okei, så nå vet du litt om meg, men hvorfor står alt dette på Statistrikk? Jo, jeg har vært såpass heldig at jeg har blitt kjent med Kathrine; strikkende statistiker med et enormt engasjement for god undervisning og realfag, og ikke minst min foreleser denne høsten!

Mitt høstsemester er fullt av interessante emner på NMBU, deriblant Kathrines hjertebarn: STAT100. Som gjesteblogger på Statistrikk skal jeg ta dere med på en reise gjennom STAT100 og statistikkens verden, alt fra øynene til en lektorstudent. Hvilke forventninger har jeg og mine medstudenter? Hvordan er det egentlig å ta et kurs i grunnleggende statistikk? Hva kan jeg som lærer bruke dette til? Hva kan medstudentene mine bruke det til? Sannheten skal opp og frem!

Emneansvarlig i STAT100: «Jasså! «Sannheten»?! Hvordan har du tenkt å måle den, da?» LUR-student (LektorUtdanning i Realfag) spår straks i planene i kaffegrut…

Og nå har det begynt! I uke 36 startet STAT100 opp for fullt, med undervisning og jobbing. Om jeg var spent? Gjett om!

Forventningene

STAT100 er et av de mest beryktede emnene blant studentene på NMBU. Det er svært mange som er nødt til å ta det; alt fra fysikere, lektorer og kjemikere, til økonomer, geomatikere og dataingeniører. Klart det er mange meninger ute og går! Allikevel er det en slags enighet om at dette er et krevende emne med veldig mye å gjøre tider. Det er ikke alle som er like fan av det, og det står faktisk stadig en krass artikkel om STAT100 i studentavisa Tuntreet her på Ås! Men er det virkelig sånn det er? Kan alle studenter forvente seg et sant h@*/?§e i STAT100? Jeg er jo oppvokst med «det årnær sjæ»-holdning, så jeg er foreløpig optimistisk. Kathrine solgte det også godt inn da jeg fikk en kopp kaffe på bildet over, for så lite koster et å blidgjøre en ung pedagog! Uansett tror jeg det er lurt med en positiv innstilling før man tar fatt på…

Første modul: Deskriptiv statistikk.

Den første uka setter på mange måter standarden for resten av semesteret. Vi vet jo alle at førsteinntrykket har (nesten) alt å si? Alt fra lærebok og innleveringer til hva foreleseren kler seg i har noe å si! Neida… (joda). Spøk til side vet jeg at det blir viktig for min egen del å bli fort kjent med emnet. Selv om jeg har vært bittelitt borti deskriptiv statistikk fra før, blir det viktig å sette av god nok tid til å gjøre meg komfortabel med en måte å arbeide på. Er det noe jeg har lært fra de fire første semestrene på universitetet er det at man alltid må lære å kjenne hvert enkelt emne fra start. De lever alle sitt eget liv, og ingen er like!

Forventingene til oppstarten og første modul var at det blir en del jobb og en del erfaringer. Lur som jeg er, har jeg alliert meg med et par medstudenter (en på lektorutdanningen og en på kjemi og biovitenskap), og vi skal sammen legge en særs taktisk slagplan for å temme STAT100. Vi må planlegge jobbingen denne høsten og komme inn i tankesporene til statistikken. Kanskje kan vi en del fra før? Kanskje er dette helt nytt? Uansett legger vi lista nå!

Realiteten

Og vi er i gang med et brak! Tirsdag 7/9 inviterte Kathrine og Ida til appelsinfest i Aud. Max., den største forelesningssalen på NMBU, der de hadde tatt på spanderbuksene og kjøpt en appelsin til hver student. Det er en del appelsiner, spesielt med tanke på at det er 258 studenter i kurset denne høsten.

Emneansvarlige Ida Marie Munthe Sakseide og Kathrine Frey Frøslie, med 50 kg appelsiner.

Studentene fikk i oppgave å veie appelsinen sin, og gjette egen skrelletid og hvor mange båter som gjemte seg under skallet. Det hele ble avsluttet med en fartsfylt skrellekonkurranse; om igjen å skrelle appelsinen på kortest mulig tid. Selvfølgelig har kompisen min og jeg prestert å sette oss på samme bord som en student som klarer å skrelle sin appelsin på under ti sekunder…

Det ble ikke seier i skrellekonkurransen, men WOW for en forelesning! Jeg har til gode å forlate en forelesningssal og en oppstartsforelesning med en bedre magefølelse enn det jeg fikk der. Tar av meg hatten. Kommunikasjonsavdelingen lagde et innlegg fra salen:

Med den gode magefølelsen i behold satt kollokviegruppa seg ned på onsdag ettermiddag for å kjøre gjennom noen av de anbefalte øvingsoppgavene for første modul. Ambisjonene var også å se litt på den obligatoriske ukesluttesten!😱

«Dette går jo greit?»
«Jeg gjorde også sånn, helt enig!»
«Vi har skjønt det!»

Etter å ha gått gjennom diskusjonsoppgaver og fått selvtilliten opp, tok vi fatt på testen. Ukesluttesten er en test for å runde av modulen, der minst 50% må være rett for å få den godkjent. De første oppgavene gikk helt fint og vi klarte å løse dem på egenhånd, men det var først da min medlektorstudent spurte om våre andres tanker på en av oppgavene at…

«HÆ?! VI HAR JO IKKE LIK TEST?!«

Ble vi litt stressa? Ja. Var det et par gode minutter med total forvirring og panikk? Så absolutt. Landa vi alle tre på beina? Å jada, med god margin. Det var ingen tidsbegrensning på testen, sett bort ifra fristen på søndag, så vi kunne sette oss ned i ro og mak, med kaffe og duftlys, for å finne ut av oppgavene hjemme. Det var først etter at jeg leverte min egen test fredag kveld at jeg kom på at Kathrine hadde snakket noe om en «juksesikker eksamen» der studentene får oppgaver med ulike tall og ulike svaralternativer

Uansett endte det med et godt resultat på testen og nervene er tilbake på et stabilt nivå. Kollokviegruppa har roet ned pulsen og kan ta helg med god samvittighet!

Rolig, nå.

Tankene rett fra levra

Det var første uke, og mine medstudenter og jeg har gjort oss opp noen tanker. La det komme tydelig frem med en gang: her er det et foreleser- og hjelpelærerteam som virkelig BRYR seg opp emnet sitt! Gjennomtenkt og gjennomført er nøkkelordene for STAT100, og det er tydelig allerede nå, etter én uke(!), at det ikke er rent få timer som ligger bak fasaden vi studenter ser. Kathrine sa det fint da hun sa vi skulle få valuta for studiepoengene våre; det er det ingen som helst tvil om.

Gruppa mi er også skjønt enige om at dette ikke blir et emne vi kan seile pent gjennom. STAT100 krever uten tvil at man jobber godt, strukturert og smart gjennom hele semesteret, og det forventes av kursets ansatte at vi legger ned vår andel timer i emnet vi også. Allikevel sier alle tre medlemmene av kollokviegruppa samstemt:

«Er det noe vi kommer til å lære mye om og bli gode på denne høsten, så er det statistikk!»

Man blir det man repeterende gjør, så det skal løses mange oppgaver og diskuteres mye i ukene som kommer. Taktikken for høsten blir å jobbe hele veien, og samarbeidet tror jeg er nøkkelen. Ukesluttestene kan du være trygg på at vi ikke skal prioritere å bruke tid på sammen igjen (det var helt ærlig et sirkus på lesesalen), men det gir bare mer tid til å sparre om fagstoffet. Slagplanen er lagt!

En pangstart som dette motiverer, virkelig, og jeg tror dette kommer til å bli et av de morsomste, mest fartsfylte og lærerike emnene jeg tar på NMBU. Jeg tror dog at at et gjelder for STAT100 som med flesteparten av emner: det finnes mange veier til Rom, men ingen snarveier! Det er bare å brette opp ermene😎

Pizzaspisende hjelpelærerteam (og emneansvarlig) som bryr seg: Rannei, Ylva, Kathrine, Henny, Nina, Ida, Felix, Inga-Maja og Ebru.

Kan det brukes til noe?

Kort svar: Ja.

Langt svar: Dette kan brukes til alt! Som realfagsstudent kommer man hele tiden borti tall fra både matematikk, analyser, innsamlinger og av måledata. Som ung voksen pepres man med informasjon fra media, der mye baserer seg på tall og statistikk. Men, hva ligger bak tallene, informasjonen og statistikken? Er det sant det som står, eller er det mørketall her (😉)?

Kritisk tenkning og det å tolke informasjon fra omverdenen blir stadig viktigere og viktigere. Grunnleggende kunnskaper om deskriptiv statistikk, oppsummeringstall og data tror jeg hjelper en langt på vei mot det å sile ut feilinformasjon, samtidig som det kan brukes direkte til å fortelle «historien om de mange» (Kathrines egne ord fra forelesning).

Jeg ser også fra mine andre kurs på NMBU, og dermed i realfag generelt, at deskriptiv statistikk er viktig. I analytisk kjemi (KJM240) er det å tolke måledata kjempeviktig for å kunne utføre kjemiske analyser og betraktninger i naturen. I fysikken (FYS103) brukes måledata fra eksperimenter hele tiden for å skildre virkeligheten og for å teste presisjonen til teknologien rundt oss. I økologi (ECOL100) skal tall fra alle kanter skrus til og settes sammen til konklusjoner og oppfatninger av naturens utvikling, som videre legger til grunn hvordan vi skal ta vare på verden. Dette er bare noe av det deskriptiv statistikk kan brukes til. Et essensielt verktøy for å fortelle oss hva tallene faktisk forteller!

God S på Larvefesten til veterinærstudentene også, i Aud. Max. like før STAT100 startet.

Hva synes (den unge) pedagogen?

Jeg skriker av ren eufori (inni meg)! Hvordan er det mulig å skape sånn motivasjon om tallknusing, analyse og tunge fagbegreper? Og appelsiner som inngang på første forelesning og til deskriptiv statistikk? GENIALT! Aktivisering av studentene på sitt beste, spesielt når man blander inn litt konkurranse. Det kan ha noe med at studenter (og generelt hele samfunnet) er sultefora på fysisk undervisning og på det å møte folk, men her er jeg overbevist om at Kathrine og alle ansatte på STAT100 tente gnister i hodene i Aud. Max. Emnet er foreløpig fleksibelt med klare rammer, godt strukturert, og som sagt gjennomtenkt og gjennomført. Her har det blitt gjort så vanvittig mye riktig, jeg gleder meg til fortsettelsen!