Teori og praksis i skjønn harmoni; hva er sannsynligheten for å finne en femkroning med feil fra hullproduksjonen?!

Gjesteblogginnlegg av Eirik-Mathias Bjørnø Rummelhoff, lektorstudent.

Forventninger

Alle har vi jo et visst forhold til ordet «sannsynlighet». Sier jeg sannsynlighet, tenker du kanskje på terningkast, å trekke et kort fra bunken, slå Yatzy, tippe på fotballkamper, og så videre. Men mest sannsynlig bruker du ordet akkurat slik jeg gjør i disse setningene: Betyr snørr gørr og sår hals at jeg har fått korona? Sannsynligvis ikke., altså til å uttrykke en viss grad av sikkerhet eller usikkerhet.

Men den betydningen ordet sannsynlighet har i statistikkfaget er ikke nødvendigvis den samme som i dagligtalen. Tar du et statistikkurs, må du lære forskjellen. Du må lære deg statistikksk, sier Kathrine. Du må også lære å oversette hverdagslige situasjoner til tall, og regne på det. Fra min tidligere matematikkundervisning har sannsynlighetsteori, kombinatorikk, hypergeometriske og binomiske sannsynlighetsfordelinger, og avhengige og uavhengige forsøk gitt litt hodebry. Det har ofte vært nettopp fordi oppgavene handler om å lete etter de små detaljene i virkelige situasjoner og oversette dem til tall.

Det å veksle mellom to språk er sjelden lett, og når matematikken er ett av de to språkene, kan det fort gå i ball! Og dessuten, tror du ikke man i STAT100 blir lært opp til å bruke greske bokstaver OVERALT, HELE TIDEN ?! Det jo en grunn til at jeg valgte å studere noe annet enn språk, men der møtte jeg meg selv i døra gitt.

Det er dog et stort men her. Hvis det er noe man virkelig kan dra nytte av er det å kunne sannsynlighetsteori. Ikke bare fordi man da kanskje kan vinne i poker eller yatzy (det er jo unektelig nyttig), men man kan faktisk si noe om hva som er tilfeldig variasjon, og lære grunnlaget for å håndtere store datamengder!

Tror det kan bli en del kjente begreper og fagstoff, og ikke minst mye matnyttig. Og hvem vet, kanskje jeg lærer meg nok statistikksk til å kunne bestille på kafé, eller får bli kjent med hva den beryktede normalfordelingen EGENTLIG er?

Realiteten underveis

*kremt*… Host, snørr, sår hals og hodepine fra start. Det er ikke direkte lett å jobbe med statistikk når nesa renner og man livnærer seg på halslinser, nesespray, varm melk med honning og smertestillende. Heller hjelper det jo ikke at man innerst inne er stresset for at et visst virus kanskje har gjort sitt inntog hos meg også. Selv med dobbel dose Pfizer tar jeg ingen sjanser; hjemmekontor denne uka!

Det er når pulten ser sånn ut at man kan få ta seg en kaffepause og restarte maskineriet. Jeg kaller det: realistjungelen.

Vi som er koronagenerasjonen blant studentene burde jo ha blitt vant med dette her nå? Og da får jeg jo prøvd ut den digitale tilnærmingen til STAT100 også! Skulle selvsagt mye heller vært på Ås med alle medstudentene og jobbet der, men det får gå for denne gang. Dyrehagens medlemmer holder meg med selskap mens resten av huset er på jobb og skole <3

«Nå holder det med jobbingen. Min tur på oppmerksomheten! Matskåla er tom og jeg vil ha koooos!»

Allerede andre dagen på hjemmekontor begynte jeg dog å miste det litt. «JEG ELSKER BAYES SETNING!» bryter jeg euforisk ut og skremmer vettet av katten som sover i kleshaugen på gulvet. Brakkesyke? Kanskje litt… Heldigvis ble jeg dratt ned på jorda igjen da kollokviegruppa var zoomsiale og diskuterte seg gjennom innleveringsoppgavene. Vi er halvveis i andre modul og det går foreløpig på skinner!

Nytt for denne modulen er innleveringsoppgaver. Modulen strekker seg over to uker, så da blir det to ukesluttester og to innleveringsoppgaver. Ukesluttestene har gått fint, litt mindre panisk denne gangen, og innleveringsoppgavene har vi landet fjellstøtt på. Det er et nytt arbeidskrav i tillegg til alt annet, men man tvinges til å jobbe litt ekstra med stoffet. Noen av oppgavene er også ganske kule!

Medstudentenes tanker

Å høre fra bare én er ofte ikke helt representativt, så la meg sitere en medstudent;

«Jeg har blitt imponert over variasjonen hennes på filmene, og måten hun legger fram stoffet på. Hun prøver alltid å gjøre det så forståelig som mulig med dagligdagse eksempler osv. Innleveringsoppgavene har gått overraskende fint, men har merket at det har vært givende og en stor pluss at vi har en kollokviegruppe hvor vi kan sammenlikne og dele tanker!» – Elise, lektorstudent

Bak den flotte fasaden på NMBU campus, arbeider parkvesenet flittig i kulissene. Beskriver inntrykket mitt av Kathrines jobb egentlig…

Rett fra levra

Jeg er enig med Elise når hun sier at forelesningsfilmene er godt lagt opp og strukturerte, men jeg synes også det er verdt å nevne at hele undervisningsstrukturen rundt disse filmene og tilhørende oppgavene gjør det mulig å tilpasse alt etter egen timeplan. I STAT100 er det forventet at man jobber hardt og godt med fagstoffet, men man kan i stor grad velge når og hvordan man vil jobbe. I en ellers travel hverdag med andre emner, praksisopplæring og undervisningsjobber er dette midt i blinken for min del, og jeg kan se for meg at dette gjelder de aller fleste studenter på NMBU. Jeg føler fortsatt også at foreleserne og alle hjelpelærere hele tiden er på tærne for å hjelpe deg hvis du støter på problemer eller går deg vill. Man føler seg som en del av et lag egentlig!

Og apropos lag: jeg merker det tydeligere og tydeligere at en god kollokviegruppe er en enorm fordel. Det å ha et forum for diskusjon, samarbeid og læring er også i statistikk nyttig og motiverende. Nå har jeg vært svært heldig med min gruppe, men mitt studietips #1 i STAT100 er uten tvil samarbeid. Statistikk er abstrakt og til tider svevende, og da hjelper det å snakke med andre om det.

Tverrfaglig samarbeid på kafé. (Hva er sannsynligheten for at det sitter minst en kjemiker ved bordet?)

Hva tenker pedagogen?

Et sentralt aspekt av læringsprosessen har gjort sitt inntog i STAT100 disse to ukene: vurdering for læring. I de obligatoriske innleveringsoppgavene leverer studentene inn en besvarelse på et utvalg oppgaver og får tilbakemeldinger av en hjelpelærer på kurset. For det første skal hjelpelærerne ha skryt for tempoet på rettingen og tilbakemeldingene; de kommer raskt tilbake til oss med kommentarer på besvarelsen og gjør det mulig for oss å gå inn i neste innleveringsoppgave med klare planer på hva vi skal forbedre. Dernest er også tilbakemeldingene konstruktive og presise, som jo gjør det lettere for oss å ta fatt på etterarbeidet med innleveringene.

Det er en utfordring å bedrive vurdering for læring (formativ vurdering) i et kurs i grunnleggende statistikk med 260 studenter. Innleveringsoppgaver med tilbakemeldinger er dog en god løsning, men det fordrer at studenten/eleven får et læringsutbytte av vurderingen! I STAT100 betyr dette at hjelpelærerne må ha tilbakemeldinger som sier noe om hvor studentene er og skal i sin læringsprosess. Ingen enkel oppgave, men jeg sitter foreløpig igjen med en god følelse og et læringsutbytte etter vurderingene. Det teller da for noe?

For spesielt interesserte: «Vurdering for læring i klasserommet», Trude Slemmen (2010).

Umiddelbar relevans for studenter! Vi har ikke råd til sukkersvindel?

Relevans?

Så, kan man bruke det vi lærer av sannsynlighetsteori til å vinne alle brettspillene på hyttetur? Kan man gjette riktig kort hver gang i alskens korttriks? Blir man millionær på oddsen? Nja, det vet jeg nå ikke. Det jeg derimot nå vet er at jeg kan si en hel del om hvordan mønstre utvikler seg når man gjør et forsøk mange ganger. Det hørtes litt svevende ut kanskje, men det gjøres jo overalt hele tiden! Oppgaven over om hvordan en sukkerposes vekt fra produksjon varierer med en gitt spredning. Eller også hvordan høyden til studentene på Ås er fordelt, hva sannsynligheten er for at kaffen er varm på lesesalen gitt at mine medstudenter har kokt ny, eller sannsynligheten for at det finnes noen skolebrød igjen på Bikuben etter kl13!

Egentrening.

Ved hjelp av det vi lærte om deskriptiv statistikk i den første uka, og nå sannsynlighetsteori, har jeg allerede lært meg en del viktige ord og begreper. Dermed kan jeg tolke en del data og informasjon, og nok en gang være tallenes talerør, på ekte statistikksk. Dette kan jeg bruke i kjemiske analyser, fysiske målinger, serveringsstatistikk i kantina eller forskning til egen mastergrad. Det holder for meg!

(Og skulle du savne strikkingen, har Kathrine lovet at det straks kommer oppskrift på et tilfeldighetssirkelstrikkesitteunderlag:)

Til venstre: Ingen tilfeldigheter i fargeskiftene. Til høyre: Terningkast og tilfeldigheter ble brukt til å bestemme både fargeskifter og stripebredde. Sannsynlighetsteori tolket som strikketøy, altså, i beste Statistrikk-ånd!