Enda et semester på NMBU er over, og med det lukkes bøkene og settes tilbake til et lengre opphold i bokhylla.

Det ble en litt turbulent avslutning på en lang høst, med både rask pandemiutvikling og omstilling av eksamener, hverdag og smittehensyn, men heldigvis fikk vi en forventet avslutning på STAT100 med en planlagt, digital hjemmeeksamen.

Nå som eksamensnervene for lengst har lagt seg under et tykt lag med julemat er det på tide å svare på; hva synes jeg om STAT100? Stemmer alle de krasse tilbakemeldingene fra tidligere år med virkeligheten, eller er det ikke så ille som alle skal ha det til? Og hva synes den unge pedagogen om undervisning, arbeidsmetoder, oppfølging og vurdering?

Rett fra levra: Hva synes jeg om STAT100?

Jeg er helt oppriktig strålende fornøyd med STAT100. Dette har vært et emne der jeg virkelig føler jeg har fått utforsket et fra før ganske fremmed fag. Hva legger jeg i det å utforske, og hvorfor er jeg så fornøyd? Jo, la meg fortelle…

EVENTYRET OM STATISTIKKYLLINGENE

I løpet av sensommeren 2021 bestemte en stor gjeng på 250 statistikkyllinger fra Ås å begi seg ut på topptur i Statistikkfjellet og til STAT100-klippen. Turen opp var overraskende grei, for alle bestilte bare busstur gjennom studiekontoret ved NMBU. I starten av september sto de alle på toppen av STAT100-klippen og speidet utover et tett skydekke. Så unge og håpefulle som de var, hadde de alle bestilt enveisbilletter, men plutselig hadde den siste bussen ned fra fjellet gått; Hvordan i alle dager skulle de komme seg ned igjen?

Heldigvis møtte kyllingene på Kathrine og Ida Marie, det som skulle vise seg å bli de midlertidige fuglemammaene deres. Begge var bevandret i Statistikkfjellet gjennom flere år, og vet godt hvordan man kommer seg ned: Man må fly gjennom fagstoffskyene.

Det var klart for flygetrening for de 250 kyllingene!

Hvordan skal en lektorstudent i realfag, uten nevneverdige fingerferdigheter, illustrere undervisningen i et grunnleggende statistikkurs? Det er ikke lett skal jeg si deg, men allikevel; Statistikkyllingene lærer å fly fra STAT100-klippen! Poeng til deg som drar kjensel på hvor jeg har hentet inspirasjon til kyllingene fra😉

Og slik gikk det til: Kyllingene hoppet utfor klippen og flakset i vei.

Og i uke etter uke fikk de nye tips og triks av fuglemammaene til å fly gjennom det tette skydekket av fagstoff. Noen få av dem klarte å fly gjennom skyene med en gang, men de fleste knekte ikke koden på første forsøk.

Heldigvis ble de fanget opp i sikkerhetsnettet av mer erfarne hjelpelærerkyllinger, der sikkerhetsnettet var strikket i et kraftig garn av detaljerte løsningsforslag, spennende oppgaver og gode forelesninger. De som havnet i nettet ble tatt med opp på klippen igjen og fikk prøve på nytt, helt til de besværlige fagstoffskyene ikke lenger var noe stress.

Gjennom hele høsten lærte statistikkyllingene å mestre forskjellige flyforhold. De lærte triksene for å komme seg gjennom de regntunge skyene med sannsynlighetsteori, hvordan de skulle takle den turbulente vinden i variansanalyse-partiet, og å finne den beste flygelinjen gjennom den tykke regresjonståka. Hypotesetestingslagets tordenvær skremte ikke lenger kyllingene, ei heller det bivariate hagleværet.

«A-hii-haa!!!»

Til slutt gjensto kun det siste hinderet før de kunne få komme ned fra Statistikkfjellet og hjem til jul: En tre og en halv times flytur i radiostillhet gjennom den mørke eksamensskya. Den bestod heldigvis bare av biter fra resten av skydekket, og de godt trente kyllingene var derfor godt forberedt på hva som kom, da de kastet seg utfor klippen. Men denne gangen var de uten fuglemammaer eller sikkerhetsnett…

Ida, Kathrine og Jon Olav var parat under hjemmeeksamensavviklingen, og vurderte nøye de henvendelsene som kom inn underveis.

Hvordan gikk det med kyllingene gjennom eksamensskya? Det sies at noen fikk en hardere landing enn andre, men at de fleste kom seg gjennom skyen og hjem til jul, alt takket være Kathrine, Ida Marie og hjelpelærerkyllingene. Noen av dem ble sultne på flere flygetimer fra statistikkfuglene ved NMBU og bestilte ny topptur fra allerede i januar og til våren, mens andre hadde fått nok av statistikkflyging og tenkte at kyllinger skal holde seg på bakken.

Kathrine og Ida Marie må derimot komme seg opp på fjellet igjen, for en ny charterbuss med uerfarne statistikkyllinger er på vei og klare til starten av februar.

Emnet er allerede tilgjengelig i Canvas, for studenter som ønsker å forberede seg.

Hva er moralen her?

Det jeg ønsker å formidle er at du i STAT100 skal manøvrere deg gjennom mange fremmede temaer, men at du hele tiden har noen i ryggen som vil hjelpe deg. Du får fylt opp verktøykassa og kan prøve og feile frem og tilbake, frem til du klarer oppgaver, ukessluttester og innleveringsoppgaver på egenhånd. Det å ha rom til å feile, finne feilen selv eller med hjelp, rette den opp og prøve igjen er noe jeg føler STAT100 legger til rette for. Dermed kan jeg kaste meg ut i det og utforske, vel vitende om at sikkerhetsnettet hjelper meg opp igjen hvis jeg ikke finner veien med en gang.

Detaljert løsningshint til en av ukesluttoppgavene.

Som nylandet statistikkylling legger jeg STAT100 inn sammen med de svært få emnene jeg har tatt til nå der det kun har stått på meg og mine medstudenter hvor bra det skal gå. Man får servert interessante forelesninger, oppgaver relevant for eget studieløp, høyst detaljerte løsningsforslag, og støtte fra erfarne hjelpelærere som har vært gjennom kurset. Det er som vanlig den enkelte student som selv må velge om hvor mye man arbeid man skal legge i faget, men her står det ikke på viljen og engasjementet fra teamet bak kulissene.

Eirik: «Litt sånn som STAT100: mye som skjer under overflaten og bak kulissene»
Kathrine: «Villet kunst…»

Gjennom bloggserien i høst har jeg fått høre at jeg til tider glorifiserer STAT100, og jeg skjønner at man kan få det inntrykket. Dette kurset har passet meg midt i blinken! Her ble jeg pent nødt til å føye meg til et regime med hardt arbeid og jevnt trykk gjennom hele semesteret. Allikevel har jeg fått rom for å finne den studieteknikken som passer meg best.

Ulike studenter lærer ulikt. Derfor har STAT100 mange ulike læremidler og hjelpetilbud. Illustrasjon: Janne C H Aspheim.

Ville jeg jobbe alene kunne jeg det, eller så kunne jeg jobbe sammen med andre, eller begge deler. Ville jeg ha fysisk hjelp er det mulig å gå på fysiske øvingstimer, men det digitale er også et alternativ. Trengte jeg gode forklaringer fra foreleserne, i tillegg til de som finnes i forelesningene, er de tilgjengelige både her og der, titt og ofte, fysisk og digitalt.

Det har vært et krevende emne, det skal jeg ikke legge skjul på, og jeg har lagt ned en god dose innsats og mange timer på lesesalen. På den andre siden av eksamen føler jeg allikevel at jeg virkelig har fått valuta for de ti studiepoengene, og at jeg nå kan bruke et helt arsenal med verktøy videre i utdannelsen min.

Kathrines medpedagog Jon Olav debriefer med sine STIN100-hjelpelærere etter en arbeidsøkt med studentgrupper i salen: Hva fungerte fint? Hva strevde de med? Hva skal vi forberede til neste uke eller neste semester, for å møte behovene enda bedre?

Det varmer en lektorstudents hjerte at hele faggruppen som jobber med statistikkursene hele tiden er ute etter å forbedre seg og sine emner, alt basert på hva studentene melder tilbake. Det ser jeg er i fokus med hvordan de som underviser hele tiden er på utkikk etter tilbakemeldinger og kommentarer, og etter å ha snakket med Kathrine etter eksamen.

Jeg er nå halvveis i lektorutdannelsen og har tatt en del emner de siste årene. Jeg føler meg overbevist om at dersom flere av emnene ved NMBU hadde sett til undervisningen og strukturen i STAT100 hadde den generelle utdannelseskvaliteten gått opp på Ås.

Ivrige undervisere i faggruppe BIAS.

Den unge pedagogen

I STAT100 er undervisningen annerledes enn normen på universiteter og høyskoler. Nå er store forelesningssaler fylt med studenter erstattet med filmer på nettet, og kjedsommelige timer med oppgaver på lesesal med store auditorium med lærere som flyr fra student til student for å besvare spørsmål:
Her brukes omvendt undervisning (flipped classroom).

I et omvendt klasserom snur man på det generelle oppsettet om teorigjennomgang på skolen og oppgaver hjemme. Studentene får tilgang til filmer og digitale verktøy for å få presentert teorien, før studentene kan få oppfølging og veiledning med oppgaver av lærer på universitetet.

Er dette hensiktsmessig for et kurs som STAT100?
Helt klart, og her er hvorfor:

Omvendt klasserom i STAT100 fra 2016.

Jeg har allerede snakket om at STAT100 er et kurs der studenter fra omtrent hele universitetet samles. De studerer egentlig alt mulig annet enn statistikk: De studerer biologi, husdyrvitenskap, fysikk, kjemi, matvitenskap, ingeniørfag, geomatikk, økonomi, pedagogikk, datavitenskap og bioteknologi, for å nevne noe. På et tidspunkt må alle disse gjennom STAT100. Dette medfører en stor utfordring for underviserne, både i å gjøre kurset og eksemplene relevant for de ulike studieretningene, og for at flest mulig behov skal dekkes.

Med omvendt undervisning får studentene mulighet for å jobbe når det passer, og læring blir ikke lenger avhengig av tid og sted. Studentene kan sitte i stua sammen med resten av kollokviegruppa eller kollektivet og sette på en kanne kaffe til forelesningen på TV, eller sitte på rommet i fred og ro, med et tent duftlys og notere.

Lærerne i den andre enden er mer tilgjengelige for å veilede og hjelpe studentene med de oppgavene og problemene de strever med akkurat der og da, noe jeg tror er med på å dekke flere behov enn mer tradisjonell undervisning.

Jeg liker personlig litt utsikt når jeg jobber. I henda holder jeg boka til STAT200 (kurs i regresjonsanalyse ved NMBU) som blir januars utfordring.

Omvendt klasserom gir også mulighet for å diskutere både teori og oppgaver i større grad enn tradisjonell struktur.

Dette mener jeg legger til rette for utforsking og nysgjerrighet rundt faget, samtidig som jeg kan ta meg tid til å prøve å besvare spørsmålene selv før jeg sender en mail til foreleseren eller hjelpelærerne. Forutsetningen om at jeg har sett filmene og gjort notater på egenhånd, gjør det lettere å stille de gode spørsmålene og kan gjøre veien til forståelse betydelig kortere.

Det er tilnærmet umulig å dekke alle behov, men jeg tror at ved å bedrive omvendt klasseromsvirksomhet i et kurs som STAT100, vil de største behovene dekkes.

Matematikk- og programmeringskunnskaper er trolig den mest varierende kompetansen blant studentene i et kurs som dette. De studentene i STAT100 som ikke studerer matematikk og programmering i tillegg til statistikk, har helt andre forutsetninger enn de som jobber med beregninger og store kalkyler hver dag i andre emner eller generelt i utdannelsen sin.

Lektorstudentene på Damgården, altså den gjengen jeg studerer med, er for eksempel ikke representative for den typiske statistikkstudenten. Vi er rett og slett litt mer enn gjennomsnittlig interessert i læring!

Men da tror jeg at omvendt klasserom gjør det mulig for underviserne å prioritere ressursene til dem som trenger mest hjelp. Med andre ord: La de emneansvarlige slukke de største brannene, og bruk hjelpelærerne til å slukke de små. For det er ikke bare de erfarne enmeansvarlige som er beredt for å hjelpe statistikkstudentene. Med på laget er også erfarne studenter som jobber som hjelpelærere. Disse kan kanskje fortere sette seg inn i hva som er tankegangen til studentene og dermed slukke de fleste små brannene.

Juleavslutningsfrokost for dem i hjelpelærerteamet som ikke selv var opptatt med eksamensforberedelser.

Hvis ikke, er det ikke verre enn å sende en e-post eller banke på kontordøra til de emneansvarlige.

Mine tips og triks til deg som skal ta STAT100

Jeg har lært en hel masse denne høsten, men jeg vil nødig spolere moroa for de som skal begi seg ut på STAT100 etter meg. Allikevel vil jeg dele mine tips og triks til fremtidige STAT100-studenter, for det er en del ting utenom statistikken jeg har lært som jeg tar med meg videre inn i nye emner etter ferien! Det er et stort og krevende emne, og det stå på toppen av klippen kan virke skummelt, uoversiktlig og til tiden umulig. Da er det godt noen statistikkyllinger har landet på beina under skydekket og kan dele erfaringer:

1. Skaff deg en god kollokviegruppe.
Dette er uten tvil mitt viktigste tips: SAMARBEID! Det er ikke alltid lett å finne gode samarbeidspartnere, men det å være en del av et lag er uvurderlig i et emne som STAT100. Her er det mulig å spille hverandre gode og lære av hverandre. Tør å spørre noen i du har sett i andre fag, noen du har truffet på vei til campus, noen du skrellet appelsiner med i september, eller noen vilt fremmede. Hvem vet, kanskje skaffer du deg noen gode venner gjennom STAT100? Og uansett om du knekker alle kodene med en gang eller trenger noen andre til å komme i gang, er en gruppe midt i blinken; Den beste måten å lære noe selv er å lære det bort til andre.

2. Aksepter først, forstå senere.
Det er ikke alltid ting gir mening med en gang, og da er det lett å rote seg inn i en labyrint av forklaringer og formuleringer, eller å begynner å krangle med hva som gir logisk mening og det som står i boka. Da er det lurt å ta et pust i bakken, akseptere det som gjøres i boka, på forelesning eller i læreboka, for så å la forståelsen komme etter hvert. Sånn kan du komme inn på rett spor, før den enorme lettelsen kommer i et høyt «AHA!» før eller siden. Kathrine forklarer det å jobbe med statistiske og matematiske fag (egentlig realfag generelt, spør du meg!) eksemplarisk i introduksjonsfilmen «Velkommen til STAT100 kurs» (Modul 0), 1:36-2:25:

3. Studiedagbok.
Det å reflektere over hva man har lært og forklare det til noen utenforstående har hjulpet meg voldsomt denne høsten. Jeg har skrevet blogg, men du kan jo skrive dagbok eller forklare det til de andre rundt middagsbordet eller i telefonsamtalen med de hjemme? Eller forklar det til en potteplante, en bamse eller til deg selv mens du går tur? Det å snakke med selv har jeg erfart at kan gi mange rare svar, men man er som oftest ikke uenig! Refleksjon hjelper uansett med å få eierskap til stoffet og til å lage et grunnlag for videre læring.

4. EKSAMENSOPPGAVER.
Ta dette tipset fra en student som i skrivende stund er halvveis i en femårig realfagsutdannelse: Løs eksamensoppgaver som om det skulle gått sport i det. Jeg vet ikke om noen måte å forberede seg bedre til eksamen enn å jobbe aktivt med eksamensoppgaver. Det betyr at man både løser, diskuterer og reflekterer over oppgaver, skriver gode notater og fortsetter med dette til eksamensdagen. Læringskurven skyter til værs og oversikten over pensum kommer rasende fort. Dette gjelder ikke bare STAT100, men ALLE emner du kommer borti.

5. GIDD
å bli med på Kathrines og Idas opplegg! Det er lett å si at den beste veien til mål er å jobbe hardt, noe annet er å utføre. Hvis man klarer å utføre det kan man virkelig lære både fagstoffet i statistikk og studieteknikk som ikke ligner grisen til videre emner og kurs. I STAT100 er det mye å gjøre, men det er allikevel ikke umulig, og alt du gjør vil du før eller siden få betalt for!!

Jeg er ferdig med STAT100 for denne gang, men til deg som kommer etter: MASSE LYKKE TIL!😊