06.30, lørdag morgen: Alarmen ringer. Jeg skal ta sjubåten (altså kvart-på-sju-bussen) for å rekke å være i Alvdal klokka 13.00 og møte en sal full av nysgjerrige barn. 

-Herlig. En time og ti minutter, tenker jeg, skrur av klokka og halvsover i ti minutter til. Plutselig er jeg bråvåken: Klokka er jo SEKS:40, ikke 20 på seks, slik jeg har tenkt! PANIKK!! (Jeg velger å ikke utdype de neste fireogethalvt minuttene).

Men 07.00 sitter jeg altså på nesoddbåten og hekler (snakker om å være aprilsnar!), kl 07.55 spiser jeg frokost på Oslo S med en stor bukett liljer ved siden av meg, og kl 08.34 sitter jeg på toget og finpusser det jeg skal presentere i Aukrustsenteret kl 13. Puh!

Togtur

Nysgjerrig? Er Nord-Østerdalbibliotekenes forelesningsserie for barn. Arrangementene er beregnet på barn i 3.–7. klassetrinn. I dag foregikk det hele i Alvdal, og jeg var gjesteforeleser med Tall forteller. Les mer om programmet på www.jegernysgjerrig.no

Dagens forestilling var en kombinasjon av Den kulturelle skolesekken-forestillingen Tall forteller, et matematikkverksted som ble presentert på Matematikksenterets Novemberkonferanse i 2015, og Skrell og tell, et undervisningsopplegg som beskrives i detalj her på bloggen.

Ergo var det både appelsiner, kjøkkenvekter, duplo, plastelina, powerpoint, strikketøy og en god, gammeldags overhead i sving på scenen.

Statistrikkebloggeren demonstrerer tilstedeværelse på scenen, kan vi kalle dette bildet. (Demonstrasjonen var ikke fullt så innadvent som man her kan få inntrykk av.)

Ute var det strålende sol og perfekt påskevær, men allikevel hadde nærmere 30 barn og voksne bestemt seg for at de var mer nysgjerrig på statistikk enn på skiføret. For en lydhør, engasjert og morsom gjeng dette var! Statistikeren varmet opp med årelating og krybbedød og hvorfor mange forskere slett ikke har hvit frakk og vernebriller. Vi diskuterte C-vitamin og skjørbuk, gjettet i vei hvor mange båter en appelsin har og hvor tung den er, og alle hentet hver sin appelsin for å kjenne hvordan forskning er å holde i.

Etter en kjapp tur innom kjøkkenvekta var det konkurransetid. Både voksne og barn skrelte og telte appelsiner så saften skvatt, vi lagde søylediagram og histogram med overhead, med lego og med plastelina, og så oppsummerte ungene fantastisk presist det de hadde lært. Glupinger! Diagrammer og oppsummering foregikk mens alle spiste opp forskningsmaterialet sitt. Dermed fant vi også ut at forskning smaker deilig.

En liten høytlesningsøkt fra boka Tall forteller og tips om appen med samme navn hører selvsagt med i en slik forestilling:

Helt til slutt fikk alle en eksta appelsin med seg hjem, så de også skal huske hvordan forskning lukter. (En av de nysgjerrige fikk dessuten med seg et halvknørvet rødt og blått plastelina-histogram som han kan forvandle til akkurat det han synes er mest spennende. Gjenbruk av data er velkjent, også i forskningsverdenen.)

En skikkelig blid gjeng ramlet ut av Aukrustsenteret en liten time senere, og jeg fikk de beste avskjedspresangene en statistrikkeblogger og -formidler noen gang kan håpe på: Den første var et dobbelt strikkesett med garn og oppskrift til både påskevotter og påsketøfler – med påske-te og et nydelig lite påskeegg i pakken. Den andre kom fra en strålende tilhører som takket for seg med
-Dette var veldig kult!!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Alvdal bibliotek for måten dere tok imot en omreisende statistikkformidler på: Torstein som fikset og organiserte og rigget og kjøpte appelsiner i «haug og dung», Ellen som introduserte og tok bilder (og som stod for den gilde strikkepakketakken!), Yngvill som tok meg med på Huldra for å spise suppe etter foredraget sammen med Britt som disket opp med te og kringle og besøk i sauefjøset etter suppa. Dere er de beste! Lykke til med fremtidige Nysgjerrig?-arrangementer!

Britt sine sauer. For en som har vokst opp på småbruk, er det toppen av lykke å besøke et fjøs med fine dyr.