Har du noen gang lurt på hva en statistiker gjør på et sykehus? 

Denne 5-minutterspresentasjonen som jeg holdt på forskningsseminar for Kvinneklinikken (da jeg ble så nervøs) svarer kanskje litt på det. Her får du hele presentasjonen, med manus og lysbilder.

Jeg har rød kjole i dag fordi det passer perfekt når jeg skal snakke om blod og det hjertet er fullt av, nemlig fødselsopplevelelser og statistikk.

Bildet er inspirert av Lill Nyfløt sitt forskningsprosjekt som handler om alvorlig blødning etter fødsel. Selv mistet jeg mye blod i en kjip fødsel med skulderdystosi. Nå synes sikkert noen av dere at det er utidig å komme drassende med personlige fødselshistorier på et forskningsseminar. Men det er det forskningen vår handler om. Ikke om min personlige fødselshistorie, men om alle de personlige  historiene.

Alle som har født har vært med på å skrive den kollektive og sterke historien om fødselsopplevelser. Og det er en historie som vi forvalter sammen med dem. Historier om kvinnehelse er heftige.

Historier om kvinnehelse er dramatiske.

De handler om blod og fødsel, om sosial kontroll, om tradisjoner vi for lengst burde ha kvittet oss med. De handler om seksualisert vold, og temer som lett havner i overskrifter.

Men historier om kvinnehelse handler også om de mindre opplagte temaene, som kjønnsforskjeller i symptomer og virkning av medisiner. Flere damer enn men får stumme hjetreinfarkt, til tross for at damene sin smerteterskel er lavere. Det har Andrea Øhrn forsket på. Det vi ser på denne sliden er ikke like enkelt å forstå som kartet på forrige slide, og tallene og de statistiske analysene er annerledes og mer komplekse de også.

Og her kommer vi til mitt hovedpoeng:

Foto: Pål Laukli

Forskning er i stor grad historiefortelling med tall.

Det språket dere skal formidle klinisk interessant blod, svette og tårer er et fremmedspråk. Dere skal prestere på doktorgradsnivå, på internasjonalt toppnivå, med mitt språk.

Dere er på bortebane.

Min bortebane er deres hjemmebane: Det kliniske spesialfeltet, bakgrunnen.

Men vi møtes på halvveien over forskningsmetodespørsmål. Sammen finpusser vi problemstilling, velger design og hvordan vi tallfester det vi er interessert i. Her har jeg kalt det «hovedvariabel». Det kan være keisersnitt, fødselsvekt eller varighet av fødsel, og ut i fra alt dette velger vi statistisk analyse.

Det er en historie dette også, historien om hva vi har planlagt skal skje, og den forteller vi på forhånd i prosjektbeskrivelsen.

Nå skal dere få et blodferskt eksempel:

I et blogginnlegg på forskning.no forteller Åsa Waldum om den glemte bedøvelsen. Hun åpner slik:

Det var bare et par rier igjen før barnet skulle være ute. Det var lett å se for oss som stod rundt henne at den fødende kvinnen hadde full panikk. Hver eneste ansiktsmuskel stod i høyspenn og viste hvor vondt hun hadde det.

Åsa har god erfaring med pudendalbedøvelse fra Sverige. Det virket for den dama her også. Derfor vil Åsa at pudendal skal brukes mer i Norge også.

Men, sier Åsa,

Får kvinner flest virkelig en bedre fødselsopplevelse ved at vi gir dem denne bedøvelsen?

Eller er mitt syn så farget av enkeltopplevelser at jeg feilaktig tror at dette er beste løsning for mange kvinner?

Dette må vi finne ut av.

Og det kommer hun til å gjøre. Prosjektbeskrivelsen er klar, og enn så lenge er Åsa på hjemmebane i klinikken med datainnsamling. Men så kommer neste fase: Det er en ny bortekamp.

Nå skal resultater oppsummeres og diskuteres.

Dette er også en historie, historien om det som ble gjort, og den fortelles i fortid i den vitenskapelige artikkelen.

Og til tross for at det har vært mye bortebane, er det aller viktigste at alt knyttes tilbake til utgangpunktet, som var fødselsopplevelsen (i rødt). Rødt er den kliniske hjertesaken.

Ved hjelp av forskning skal vi skrive videre på den kollektive historien om fødselshistorier og kvinnehelse, og målet er at de historiene ender bedre og bedre.

På kvinnehelsesenteret tilbyr vi et faglig nettverk og lavterskel metodestøtte av typen hjelp til selvhjelp til forskere. Vi kaller det

Metodemøter!

Du er også hjertelig velkommen hver torsdag kl 10-12 på E3.4018.