Dansebandbratsjisten er straks klar for valsemaraton: I morgen er det Operaball! Sølv og gull og tur på den skjønne, blå Donau til den som klarer å identifisere følgende (Wiener)valser fra bratsjstemmen:

Siden det nå først er fredagskveld, synes jeg dette er et utmerket utgangspunkt for å underholde både deg og meg med temaet for prøveforelesningen på disputasen min, nemlig «Alignment in functional data analysis«.

Først må vi imidlertid ha litt ekte musikk, for jeg er nesten bombesikker på at du ikke aner hva dette temaet handler om! Men hør på disse musikkstykkene og finn ut hvilken takt de går i, så skal jeg love deg at hjernen din snart kommer til å koke av alignment-prosesser:

Og til slutt selvfølgelig, som overskriften sier, denne:

Riktig! Valsetakt! Eller i hvert fall tre slag i takta, selv om det ikke alltid er like lett å høre det sånn med en gang. Men hjernen svikter ikke. Den strekker og trykker takter og slag sammen eller fra hverandre og sørger for at du kan bruke nøyaktig de samme dansetrinnene til alle de tre låtene.

Hjernen tar altså en slags vals, i en eller annen variant, for eksempel

den med sin helt egne duft av dram og av død, strekker, drar, justerer og synkroniserer, og tilpasser det du hører til noe som passer til en en-to-tre-bevegelse med beina.

Og vipps, så er taktene satt i system. De er alignet. Alignment kan oversettes med justering, oppretting, plassere på rett linje, samstilling, synkronisere, tilpassing eller trasering.

Alle disse ordene gir mening når vi snakker om tekst i Word eller om takter i en vals. Men den som snakker statistikksk må være presis, og selv om jeg kan flere synonymer på engelsk (warping og registration) vet jeg faktisk ikke hva det korrekte norske ordet for alignment er. Jeg kjenner at jeg er litt svak for ordet synkronisering. «La oss synkronisere klokkene«, liksom.

For det er faktisk det som skjer når vi aligner.

Legg to fingre på siden av halsen og kjenn på pulsen din.
Dunk-dunk-dunk-dunk.
Min og din puls dunker omtrent på samme måte, men neppe helt i takt (med mindre vi er nyforelsket og kikker hverandre dypt inn i øynene, lærte jeg den gangen jeg gjorde statistisk analyse på direkten i Abels tårn), og heller ikke i takt med sekundviseren på klokka på kjøkkenet.

Pulsen til biologiske klokker følger sjelden hele sekunder, minutter eller timer. Ta måten vi går på, for eksempel. Ett bein foran det andre er standard prosedyre for de aller fleste av oss, og allikevel er rytmen og bevegelsene så karakteristiske for hver og en av oss at vi kan kjenne igjen forbausende mange mennesker på lang avstand.

Hva som er karakteristisk for måten akkurat du går på kan måles, for eksempel ved å måle vinkelen til kneet ditt, hoftebevegelsen og ankelbevegelsen mens du går. Her er kurver som viser knevinkelen til 7 personer:

Og vipps så handlet dette plutselig nettopp om Alignment in functional data analysis, slik jeg lovet.

For knekurvene er rett og slett et godt eksempel på funksjonelle data, altså data som er kurver (funksjoner) i stedet for enkeltmålinger, og når vi synkroniserer kurvene slik vi gjorde med valsene og slik vi ser i den høyre delen av figuren, da er vi vel i mål med dagens tema, da.

Fredagskvelden har i hvert fall gått fort, og jeg har ennå ikke rukket å åpne potetgullposen. Mens jeg gjør det skal du få to oppgaver av meg sånn på tampen:

Alignment i strikking: Hvilken strikketeknikk er brukt her:

Riktig! Glattstrikk! Selv om strikketøyet har ruter eller striper eller gitarer, er fotografert på tvers eller ligger i en klump eller er en gammel t-skjorte, strekkes, trykkes, og filtreres informasjonen av statistikk-kalkulatoren du har i topplokket, og du ser at det er samme, nemlig glattstrikk.

Dagens siste oppgave er FYSAK (GYM, for den som ikke er oppdatert på dagens skolesjargong) og det samme som overskriften på dette innlegget. (Hva er det Tom Waits driver med?) Opp av stolen, synkroniser bevegelsene dine til musikken, og dans til denne versjonen av San Diego Serenade.

Take this waltz!