På tampen av koronasemesteret, midt i innspurten av det digitale hjemmeeksamen-prosjektet, fikk Statistrikk en melding fra en ukjent dame i Danmark:

Det var ni dager til eksamen, og nesten ikke tid til nederste nivå i Maslows pyramide. «SÆRLIG!», var min første tanke, «Særlig at jeg har tid til det!» Samtidig ble jeg skikkelig stolt og smigret, helt inn i hjerterota, for dette var jo forferdelig gøy! Digital jubel på Teams med Hilde og Jon Olav, og vi bare: «Hallo, liksom, så utrolig kult!», gratulering og takking, «Men tilbake til git, hvor var vi…»

Etter STAT100 og STAT100-eksamen fulgte sensurprosess og den sedvanlige begrunnelses- og klageprosessen (med hundrevis av studenter opp til eksamen, er det alltid et betydelig etterarbeid), dessuten oppfølging av masterstudenter som skulle avslutte graden sin før sommerferien og som hadde gått for lut og kaldt vann under STAT100-ekstraarbeidet, utlysning av stipendiatstilling, gjesteforelesninger i juni-kurs, osv, osv, så jeg glemte hele Greve-greia, og i juli ble det til slutt sommerferie. (Da var batteriet for flatt for blogging.)

Men for en fin sommerferie det ble! Se!

Peker på Frei fra Magnhildberget.
På Freikollen med BFBF4ever.

Kamilla ved Greve Museum hadde imidlertid ikke glemt meg, og i juli tikket det inn en ny melding:

Da hadde jeg hatt ferie i opptil flere dager, og den impulsive og dominante tidsoptimisten inni meg overtok styringen umiddelbart: «Jovisst, å bidra til en offisiell kunstutstilling like etter et semester som har krevd alt av tid og krefter, samtidig som et hybridundervisningssemester står for døren og STAT100-kursrevisjonen bare er halvferdig, og jeg har en ny stipendiat og to masterstudenter og tre forskningsartikler å følge opp, jo det er sannelig en god idé!«

Dagen etter løp jeg ut og kjøpte regnbuefarget Finull i Kristiansund (man blir så glad av å kjøpe garn i fine farger), og sendte datter i Oslo av sted for å kjøpe svindyrt perlegarn på opphørssalg. (Man blir glad av det, også.)

Observasjon utenfor Husfliden: Næmmen, har Hurtigruta født en liten Sundbåt?! Så hyggelig!

Dere som har fulgt med, vet jo allerede hva resultatet ble: Tre spesialproduserte verker til utstillingen CoviDesign på Greve museum. Men helt nye idéer var det ikke, for jeg bestemte meg for å finslipe strikketøy av statistiske temaer jeg allerede hadde jobbet mye med på Statistrikk, og som jeg hadde gode erfaringer med, fra utallige strikkefestivaler:

A) Sirkelstrikkede sitteunderlag; en appelsin som knytter strikkingen opp til undervisningen min, og et regnbuefarget #appelsinsitteunderlag, fordi det ble laget i forbindelse med koronaen. Hvorfor? Jo, fordi lockdown har gjort det enda tydeligere for meg hvor fantastisk fine kolleger jeg har. Og fordi jeg tror at mange kjente på en følelse av overveldende følelse savn etter det sosiale fellesskapet, etter uker og måneder med lockdown.

B) I samme sirkelstrikketeknikk, en ny vri på kikhostevaksinedekningsponchoen (den som i sin tid fikk kommentarfeltet sitt slettet fra Strikkesida på facebook, fordi den vekket så mange følelser): En koronaponcho som viser et kakediagram som igjen viser hvor stor vaksinedekning som minst er nødvendig for å få kontroll med smittespredningen, gitt det vi per da visste.

C) Og, for å forklare ponchoen: Heklede R-tall opp til 2,5.

Jeg begynte med sitteunderlagene mens vi var på Nordmøre.

Filming av sirkelstrikk med forkortede rader utenfor Atlanten vgs, min gamle skole.

23. juli var første skisse til ponchoen klar.

27. Juli var appelsinsitteunderlag klart.

29. Juli hadde jeg begynt på den gigantiske R=2,5-kreasjonen, og ponchodesignet begynte å ta plass i hjernen.

1. August kjørte jeg datterens flyttelass til Bergen. Hun fikk så klart med en appelsin, og jeg fikk gleden av å skru sammen IKEA-møbler. Det er noe av det morsomste jeg vet! LEGO for voksne.

5. August: Ferien er over, jeg er tilbake i Meieribygget på fulltid, og forberedelsene til hybridundervisningssemesteret er i gang. «Hybridundervisning» betyr «både fysisk og digital undervisning». Dette semesteret skulle altså studentene ha muligheten til å velge mellom et fullverdig fysisk undervisningstilbud, og et fullverdig digitalt tilbud. Ved smitteøkning stenges det fysiske tilbudet, og alle må følge det digitale tilbudet.

Det høres enkelt og greit ut.

❤️ BIAS-gangen i Meieribygget ❤️

I praksis betyr det mye ekstra planlegging, tilrettelegging og tidsbruk for oss undervisere: Alle beskjeder må skrives sånn at de både passer til studenter som velger fysisk undervisning, og de som velger digital. I et kurs med flere hundre studenter kan ikke noe være uklart, for i så fall fylles mailboksen opp med spørsmål fra enkeltstudenter som må følges opp. Alle samarbeidsaktiviteter må tilpasses så de fungerer både fysisk og over nett. All hjelpelærerhjelp må tilbys både fysisk og på nett. Alle felles-samlinger må filmes, filmene må etterprosesseres og legges ut i ettertid sammen med eventuelle ppt-presentasjoner eller notater, eller du må filme på forhånd og legge ut før de fysiske samlingene. Blant annet.

Jeg var allikevel glad jeg ikke underviste i kjemi, meierifag eller matvitenskap dette semesteret, for du kan liksom ikke gi en student en liter geitemelk og beskjed om å gå hjem og yste selv.

På fritida innså jeg dessuten at selv med min Il Tempo Gigante heklehastighet, ville jeg trenge hjelp til å få fullført R=2,5-kladeisen, for jeg hadde jo også en ikke ferdigdesignet poncho å strikke, og alt skulle være fremme hos Greve Museum innen oktober.

Heldigvis er det flere som strikker og hekler på Nesodden. Trude tok oppdraget med de to siste omgangene av R=2,5, og Kjersti tilbød seg å hjelpe med ponchoen, uten at jeg helt visste hva det skulle bestå i da jeg tusen takket ja til tilbudet. (Uten dere hadde det ikke gått!)

En rosa omgang og en gul omgang: Jobb for Trude.

8. August: de to sirkelstrikkede sitteunderlagene er ferdig strikket, montert, tovet og presset.

Soltørket appelsin og regnbue på vranga.

16. August: Trude overtok 35 nøster garn, og ansvaret for å hekle de to siste omgangene i R=2,5-kladeisen

18. -23. August: Poncho-prøvelapp

23. August: Teste ut idé om hvordan jeg kan hekle og perlebrodere koronavirus.
Suksess på første forsøk! Tilfredsstillende!

Dette ser så riktig, så riktig ut, men er en skikkelig plundrete og tidkrevende jobb. Løsning: Kjersti tar den! Hurra!

24. August: hastverkshandle perler og garn på Ski storsenter på vei hjem.

27. August: Steke bursdagssvele for Kathrine (49). (Hilde og Ove laget flaggborg på BIAS-kjøkkenet.)

Deretter tok det ene det andre (nei, jeg rakk ikke å blogge),

Hvit oppleggskant («usynlig opplegg»), og vi er i gang!
Skisse av kiler (kaffeselskap hos svigers).
Skisse av oversiktstabell for STAT100 (på kontoret).
Ponchonerding.
Popcorn, strikking og git-nerding foran TV-en en søndag(!) formiddag.
Progresjon.
Midt bak.
STAT100-forberedelser på kontoret.
Det blir så fint! Mye finere enn jeg klarer å få frem på bilder tatt på kjøkkenet en sen kveld. Irriterende nok er sommeren på hell, og når jeg skal dokumentere dagens progresjon til SoMe, er det nesten ikke fotolys igjen.
Kalenderen viser plutselig september, og Aud. Max. er møblert for avstand og fysisk undervisning.

…og før vi visste ordet av det, var hybridundervisningssemesteret i gang. Hvordan det lot seg kombinere med innspurten til CoviDesign, det får du vite i neste blogginnlegg!