Etter alt som har skjedd denne måneden, er bloggleser Ninas Bøhnsdalens forslag om et Gayssian i 6 farger en bedre idé enn noen gang!

Hos Statistrikk betyr samstrikk at vi strikker det samme (i dette tilfellet en nerdete kjærlighetserklæring), ganske samtidig. Alle får tilgang til oppskriften fra starten, men alle kan strikke i sitt eget tempo. Jeg oppdaterer med bilder og tips fra min egen strikkeprosess, eventuelt også med bilder fra dere, og gir dere som vanlig litt nerdete pludring underveis.

Velkommen til både strikkere og lesere!

Mandag, 27. juni 2022: Jeg har dratt til Bergen på workation, og har pakket med meg 6 farger med tynn alpakka (50 g = ca 160 m), ca 30 gram av hver, og pinne 4. Workation betyr at dagene veksler mellom jobb og ferie (= fjelltur med studentdatter):

I Bergen er til og med vannet hjerteformet!

Fredag: Etter en liten uke med fantastisk turvær kom det endelig et regnskyll, så nå kan vi starte samstrikk.

Start med å laste ned oppskriften som pdf fra linken nederst i dette blogginnlegget.

Oppskriften du har lastet ned nå, er et skjerf i 20 farger. #thegayssian i seks farger strikkes på nøyaktig samme måte som den opprinnelige #thegayssian, så følg oppskriften, men bytt farge etter 105, 133, 155, 177 og 205 riller. Det gir stripebredde på 105 riller (rød), 28 riller (oransje), 22 riller (gul), 22 riller (grønn), 28 riller (blå) og 105 riller (lilla).

Hvis dette gikk litt fort, er det ingen grunn til panikk, for jeg har jo lovet samstrikk! Det betyr at jeg strikker litt hver dag, legger ut bilder og tips underveis, og så kan du strikke i samme tempo, fortere eller saktere om du vil. Alt er lov, eller «all is love», som det heter.

Velg selv!

Om garntype: Det åpent for egne valg (sånn som kjærligheten, faktisk). Det bør være garn som ikke er for tykt, og som blir mykt i rillestrikk på pinne 4. Jeg har tatt med meg rester av tynn alpakka (50 g = 160 m) som har anbefalt pinnetykkelse 3. Strikker jeg det på pinne 4, blir skjerfet mykt og luftig. Jeg er også glad i Silk mohair, det blir også luftig og varmt, og Finull. Du kan se bilder av begge deler i blogginnlegget om the Gayssian. Alternativt kan du selvsagt velge et tykkere garn og gå opp i pinnestørrelse, da blir skjerfet større, for eksempel sånn som dette:

Jeg startet med å hekle 9 luftmasker med dobbel tråd,

Deretter satte jeg de to løkkene* på en strikkepinne og fortsatte med enkel tråd. (*to løkker fordi du har heklet med dobbel tråd)

Strikk 10 riller med 2 masker i hver omgang.

Lenger kom jeg ikke før jeg måtte bruke litt tid på det jeg også kom hit for, nemlig å jobbe. Jeg bor på et aldeles superhyggelig hotell, og har fått lov til å rigge til en liten kontorplass inne i frokostsalen når frokosten er over. Plettfri WiFi, varmt vann på kanna, brownies under glasskuppel, bedre blir det ikke!

Lørdag: Det har blitt mer jobbing enn strikking i dag også, men jeg fikk da øket til tre masker

og strikket ferdig de 7 rillene med tre masker, øket til fire masker, 5 riller med det, øket til fem masker, telle, telle, og så begynte det å gå i surr: Hva er rettsiden og hva er vrangsiden, hva er opp og hva er ned, og hvor mange riller har jeg strikket?

Trikset er å skrive ned tallene, og sette strek der du har satt en maskemarkør.

Strikke med perleøredobb.

Jeg har reist på tur uten maskemarkører, så da bruker jeg yndlingsøredobbene i hvitt gull med ferskvannsperler. Fint skarreværra.

Søndag: Endelig innfrir Bergensværet. I dag har det sprutregnet, vært oppholds, sprutregnet, vært sol, osv, og jeg har benyttet solsteiken til å strikke i Nygårdsparken.

Jeg har fortsatt med meg blyant og en lapp med antall masker og antall riller, og markerer med strek på lappen der maskemarkøren (perleøredobben) er.

Koordinasjonsøvelse: Å få fontena til å sprute opp fra samme sted som det hvite håret, samtidig som man holder strikketøy og ikke ser selfieskjermen fordi man har raske shades.

Selv rakk jeg å jobbe meg opp til 20 masker før det skyet over og blåste opp, og jeg stakk inn på hotellet for å jobbe med min aller første artikkel med kvalitativ analyse! (Veldig, veldig spennende! Men det blir ikke en egen Kvalistrikk-blogg, altså.)

Er du også i det kvalitative feltet? Se denne knallgode forelesningen om tematisk analyse av Braun og Clarke:

Nina Bøhnsdalen, selve initiativtakeren til en Gayssian i seks farger, har allerede kommet til den oransje stripa, seee:

Foto: Nina Bøhnsdalen.

Kikker du nøye på oppskriften som Nins har foran seg, vil du se at det ikke er helt samme oppskrift som den du har lastet ned. Det er fordi jeg har laget tre varianter av normalfordelingsskjerfet (det er nødvendig for at både matematikken og estetikken skal bli riktig):

1) Et som er beregnet for å ha en enkelt rille i midten, og som kan ha fargeskifter som viser 2.5% og 5% sannsynlighet i endene (denne oppskriften bør oppdateres med de lure tipsene jeg har lært start og slutt og økinger siden da)

2) Et som er delt opp i deciler (ti striper med like stor sannsynlighetsmasse i hvert intervall), og

3) Gayssian, som enten har 6 eller 20 striper.

Nina tok først utgangspunkt i oppskrift nr 2), og måtte derfor rekke opp og justere litt, men nå er alt som det skal være. Og så fint som det blir! (Hvis du har gjort det samme som Nina og ikke får det til å gå opp, skjønner du nå hvorfor.)

Dagens tips er å strikke svært løst de tre siste maskene av pinnen på den siden du øker. Det gir en finere fordeling.

Mandag: Bergensbanen tilbake til Østlandet. Det ble en kjempehyggelig tur, for jeg traff en australsk helikopterpilot som jeg skravlet med hele veien. Han hjalp meg også med fotograferingen:

Siden broren min også er helikopterpilot, startet hele samtalen med at vi utvekslet helikopterbilder. (Hallvar: Han synes du flyr et tøft sportshelikopter!). Gikk du glipp av broderns gjesteinnlegg med bilder fra Grønland?

Dessuten ble jeg ferdig med den første sjettedelen av skjerfet. Jeg har nå nøyaktig 50 masker på pinnen, og i morgen bytter jeg til oransje og øker til 51!

(Jeg minner igjen om at de tre maskene omkring økningen må strikkes kjempeløse for at kanten ikke skal snurpe. Ut over det, er det bare å strikke i vei.)

Tirsdag: Johoo! I dag har jeg hatt ferie, luket i hagen og strikket ferdig den oransje sjettedelen. Nå har jeg 28 oransje riller, og 73 masker på pinnen, og vi storkoser oss med ny sesong av Pørni. For en hjertevarm og morsom serie! Anbefales på det sterkeste!

Hvordan går det med dere?

Over midnatt, natt til onsdag: Nei, vi klarte ikke å vente med enda en episode av Pørni, og jeg klarte heller ikke å vente med å starte med gult. Den første gule rillen hadde også 73 masker, og det er fortsatt viktig å strikke de tre siste maskene på økesiden svært løst. Deretter er det bare å følge oppskriften!

Kl 01:13: Oioioi! På tide med en tannpuss! Oter og ut!

Onsdag: Strikking og jordbær med kolleger i Meieribygget, jobbe med artikkel.

Gul stripe med 22 riller ble ferdig på BIAS-kjøkkenet i Meieribygget.

Deretter strikking og Pørni, sesong 1 sammen med studentsønn som ikke hadde sett den før, og datter som gjerne så den på nytt. Og vipps, så var også den grønne stripa ferdig, og rosebladene kunne gjenbrukes.

Torsdag: I dag har jeg ikke strikket en eneste maske. I stedet har jeg sendt ut et grovutkast av artikkelen jeg har jobbet med de siste ukene (hurra!), og tatt bilder av gress (også hurra!).

Gressbildene passer så fint til den grønne stripa fra i går, at det får bli dagens oppdatering!

Fredag: Enda mer ferieforberedelser på kontoret, og nå er første del av kurs-sida for STAT100 klar for høsten, inkludert en kort velkomstvideo fra Ida og meg:

Blå kulisser, blå stripe i strikketøyet.
Jeg krysser ut det jeg har strikket ferdig, og setter markøren på samme sted som strekene.
Bord- og stolfie.
Kveldsfie kl 00:07 natt til lørdag: Ferdig med blått!

Lørdag: Båt til Slemmestad for å bade og strikke på stranda med en god venninne.

GULE revebjeller! Vilt kult.
Det er litt knotete på slutten, men duverden, så deilig det er når omgangene blir kortere og kortere, og det føles som om det går fortere og fortere!
#loveislove!! Bare montering gjenstår!

Søndag: Startet sent, for før jeg kunne ta ferie, måtte jeg gjøre unna et review-oppdrag. Et review-oppdrag, eller «fagfelle-vurdering» er forskningsverdenens kvalitetssikring. Før en vitenskapelig artikkel blir antatt eller trykket i et vitenskapelig tidsskrift, skal innhold, språk, form og budskap vurderes av minst to uavhengige personer fra samme fagfelt. Disse kalles «fagfeller» eller, på skikkelig godt norsk, «reviewere». I mitt fagfelt skrives vitenskapelige artikler nesten utelukkende på engelsk, så det er ikke så rart at vi også kaller det «en review» i stedet for «en fagfellevurdeing», selv om jeg innser at jeg burde fulgt mine egne prinsipper om å bruke norske ord litt mer konsekvent.

Artikkelen jeg skulle vurdere var inne til andre vurderingsrunde, og selv om jeg hadde kikket litt på den tidligere, tar slikt mange timer. Review-arbeid er dugnadsarbeid i forskningsverdenen, og symptomatisk nok fullførte jeg denne runden på ettermiddags-, kvelds- og nattestid, den første feriedagen min.

Jeg oppdaterer dette blogginnlegget helt til skjerfet er ferdig. På gjensyn!

Inntil videre kan dere få en liten dose bergensidyll:

Stigningstall: 1/6